Når 1-åringer tegner.....

.... da foregår det mye utforskning. Det tegnes mye, armenes bevegelser kombinert med blyantenes avtrykk på arket er spennende, men det er noen andre ting også man bare MÅ finne ut av...

(Her er ett stort ark teipet fast i bordet, fire barn av gangen kommer inn og tegner. Fargeblyantene står i tre kopper, det er ikke satt frem stoler, barna kan bevege seg rundt bordet)

Alle spørsmålene nedenfor er pedagogens tolkning av barnas handlinger. Kan det være dette de utforsker?

Kan jeg ta ut alle blyantene av koppen?

Kan koppen bli full?

Kan vi ta alle koppene? Og kanskje gå en tur med dem?

Kan jeg ta en kopp og ha den heeelt for meg selv? Er den min da?

Hvor fort kan blyanter trille når jeg slipper dem på bordet?

Faller de ned???

Kan jeg tømme koppen helt?

Hvordan er det å rope ØØØØØ inn i koppen?

Når blyanter faller ned, hvor blir det av dem da? 

Får jeg litt skryt hvis jeg rydder opp alle blyantene?

Kan jeg tegne rett på bordet?

Hvis én ikke får lov å tegne på bordet, kanskje jeg kan tegne på bordet?

Hvis jeg velger en annen farge, er det greit da?

Kan jeg tegne på veggen, da?

Kan jeg tegne over hele arket?

Kan jeg tegne oppi en kork?

(Noen barn har kommet inn i tegnerommet med våte ermer etter å ha utforsket litt i vasken)

Kan jeg tegne med tre blyanter samtidig?

Arket ble plutselig vått. Kan jeg tegne på det våte?

Hei, trengs det et feiebrett oppå bordet?

Kan jeg ta med hele arket og gå?

En slik setting innebærer tydeligvis mye mer enn å tegne. Her er det storstilt utforskning av både fysiske lover og vårt lille samfunns normer og regler. Vi skal tegne på arket, vi tegner sammen, ingen eier blyantene, vi må dele og bytte på, blyantene må være på bordet, så de ikke blir borte når man trenger dem. Det er mye å snakke om. De fysiske lovene taler for seg selv, men vi snakker om dem også. 

Vårt barnesyn: Barn er kompetente, de utforsker og skaper sin egen kunnskap i samspill med de andre barna, de voksne og materialer/miljøet rundt seg. Dette barnesynet påvirker hvordan man som voksen møter barna i slike situasjoner.

Brannvern i barnehagen

I forbindelse med den nasjonale brannvernuken (uke 38) har vi på avdeling marmor snakket mye om brann og brannvern. Dette med brann kan virke veldig skremmende for barn, så det er viktig at barna har kjennskap til hva en skal gjøre ved en eventuell brann og føler seg trygge på temaet.

     
Vi lærte oss nødnummersangen og snakket om og øvde oss på hva vi skulle si om vi ble nødt til å ringe ett av nødnummerene. Vi fant ut at det var fornuftig å fortelle hvem som ringte, hvor vi ringte fra og hva det var som hadde skjedd. Vi snakket om at det var smart å øve på hva mamma/pappa het også og adressen hjem var lur å kunne.

Rundt på avdelingen  fant vi flere ting som hadde med brannvern å gjøre. Vi fant ut hvor vi skulle gå ut ved  brann og at nødutgangene var merket med skilter som lyste. Brannslukningsapparatet fant vi også og vi snakket om andre måter å slukke brann på. Barna hadde forskjellige slukke anordninger hjemme som vi snakket om hvordan vi brukte. Noen hadde brannslange under vasken, noen hadde skumapparat og andre hadde fått brannteppe til jul.

Det ble snakket om flammer, røyk og gass. Hva er egentlig en brann? Hva brenner? Hva skal til for at noe begynner å brenne? Vi fant ut at det ikke alltid er flammene som er skumle og farlige, men at røyk og gass kan gjøre like mye skade på oss mennesker. Vi øvde oss på å krype langs gulvet hvis vi skulle befinne oss i et røykfylt rom, noe ungene synes var veldig morsomt! Vi snakket om og øvde oss på hvor vi skulle gå og hvor vi skulle samles hvis brannalarmen gikk.

Brannbamsen Bjørnis ble også snakket om, vi fargela tegninger av han og vi laget en brannvern plakat med bilder barna synes representerte det vi snakket om. Det er fortsatt mye snakk om temaet og vi skal i nærmeste fremtid ta oss en tur opp til et brent hus i nærmiljøet for å se på skadene en brann kan gjøre.

Det er også veldig lurt å snakke med barna hjemme om dette med brann og brannvern slik at barna blir trygge på situasjonen ved en eventuelt brann i hjemmet. Vis barna hvor brannslukningsapparatet befinner seg og snakk om hva dere skal gjøre om brannalarmen går. Nødnummersangen er også super å øve på!

Ettåringer rydder etter maten

Ettåringer er kompetente. Ettåringer kan!

 

 

 

De eldste ettåringene lærte det først: Gå ned fra stolen, smekka og koppen oppi tallerkenen, bære det bort til tralla... Noen jobber raskt og effektivt, noen vakler ustø bortover, må kanskje sette tallerkenen på gulvet litt og ta nytt tak før jobben fullføres...

Jobben er lystbetont og gjøres ofte med et smil om munnen, de yngste tar etter de eldste. Og sist, men ikke minst, jobben avsluttes med applaus :-)

5-6-åringenes keramikkskulpturer

Ekornene har hatt onsdagsgrupper i hele år, hvor de har forsøkt seg på ulike aktiviteter. I løpet av våren laget gruppene animasjonsfilm, og parallelt med det, laget barna keramikkfigurer. Vi er så heldige å ha en keramiker på huset, og vi fikk låne henne til dette prosjektet.

Den første gruppen startet med å gjøre tørket leire til ny, smidig leire. Barna fikk oppleve hele prosessen: den harde leira, så fikk de knuse leira med hammere, før vann ble tilført og deigen ble knadd. De holdt på til leira ble fin å jobbe med, ikke klissete, men god og plastisk. De snakket om hvor leire kommer fra og hvor vi finner den.

Oppgaven var å lage et menneske som står. En forskjell på mennesker og dyr, er at menneskekroppen er vertikal, mens dyrenes kropp er horisontal. Hvordan er proporsjonene på mennesker? Lengde på armer og bein, størrelse på hode, lengde på kroppen.

Uttrykkene og karakterene kom nærmest av seg selv underveis. Barna ble støttet i å holde fokus og å gjøre så godt de kan.

Det ble mange ulike former og figurer. Skulpturene sto til tørk i vinduet før de ble brent på 1000 grader i keramikkovnen på Rønningen folkehøyskole.

Deretter skulle de males. Her fikk barna først i oppgave å blande en farge til huden. Hvilke farger trengs da? Er du fornøyd med fargen nå? Hvor skal det være hud? Deretter ble det blandet farger til klærne. Føttene, skal de ha sko? Hvilken farge skal skoene ha? De ulike klesplaggene fikk ulike farger.

Skulpturene ble ferdige, og klare til utstilling på sommeravslutningen.

Barna var ivrig med på å arrangere utstillingen. Utstillingen ble stadig endret mens historier ble diktet rundt figurene.

Animasjonsfilmer laget av 5-6-åringene

Hver uke i år har Ekornbarna hatt onsdagsgrupper, og nå på våren, har vi jobbet med blant annet animasjonsfilm. Gruppene heter Rød, Gul og Blå, 6 barn i hver gruppe. Hver gruppe fikk tre onsdager på rad jobbe med filmen sin. Ulike bakgrunner ble gjort klart på forhånd, og en boks med legofigurer og et sett med biler var tilgjengelig til bruk. Siden vi også har jobbet mye med miljøvern og søppelsortering, så fikk de tre gruppene en felles oppgave: Søppelbilen må være med i filmen. Ut over dette, kunne barna lage "manuset" i samarbeid, og innholdet kunne bli hva som helst. 

Barna fikk ikke se hverandres filmer før alle var helt ferdige. Da hadde vi en førpremiere. Barna klappet etter hver film, rakk opp hendene og sa fine ting om hverandres filmer.

På sommerfesten hadde vi den store filmpremieren, og foreldrene fikk se filmene sammen med barna til stor begeistring.

Og her er de:

Filmene er laget i appen iStopMotion. Redigering og lyd er gjort i iMovie.

Nærkontakt med dyr på Losby besøksgård

Noen av disse kyllingene kan ha blitt klekket hos oss i Myrertoppen!!!

- Åå, eselet gråter!!

 Verdens minste hester. De har vært sirkushester.

 Alpakka