Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter

Vi tumler og bruker kroppene våre mye på Humlene. Vi har 14 vidunderlige ettåringer, stadig vekk besøk av toåringene og innimellom stikker noen av de større barna innom. Det er deilig å hoppe, herje, tumle, leke og utforske med store og små bevegelser. Vi har en stor fin grønn matte som gjør denne leken innbydende for barn og voksne. I tillegg har vi en stor fin grønn sirkel i mykt materiale, to halvsirkler, en del klosser og sylinderformede puter i samme materiale. Vi bruker det litt om hverandre og ommøblerer med dette og annet inventar/utstyr jevnlig.

Det oppstår mange fine møter mellom barn og voksne i denne leken. Barna møtes med kroppene sine, bevegelser, ord og rekvisitter. Nå halvveis ut i første barnehageåret ser vi at de i økende grad kommuniserer med hverandre i samhandling over objektene. De finner felles lek, de tøyser og tuller, de gjemmer seg, bytter på, hermer, utforsker, plasserer seg strategisk til for å observere eller søker ro og hvile. Objektene og rommene har betydning for hvordan barna får utfoldet seg.

De yngste barna uttrykker seg gjennom kroppslig kommunikasjon, som er med på å utvikle personligheten deres. Det vil si at barnet under de to første årene uttrykker seg på forskjellig måte som er en helhet av tanker, følelser, sanser, og kroppslig motorikk (Løkken, 2004; Jansen, 2013).

Å forstå barnets følelsesmessige og kroppslige uttrykksmåter, stiller krav til kompetente voksne som kan tolke og lytte til barnas kroppslige uttrykk. Barnet får en opplevelse av seg selv gjennom samspill og relasjoner med andre og utvikles etter kvaliteten på interaksjonene (Øie et al., 2012).

For å få et godt samspill mellom barn og voksne er det avgjørende at en tolker de kroppslige signalene fra de yngste barna. Det er spesielt viktig før barnet har fått ett verbalt språk. Man må blant annet ta hensyn til barnets kroppsspråk og følelsesuttrykk (Løkken, 1996). Ved at personalet i barnehagen er sensitive og responderer overfor barnets uttrykk og søken etter nærhet og oppmerksomhet, kan det være avgjørende for hvordan barnet utvikles over tid (Kunnskapsdepartemenet, 2009;Zachrisson et al.,2010).