fredag 19. januar 2018

Verksted hos toåringene


Verksted, vi driver med saks, lim, maling og limbart småtteri-noen fortsetter med dorullgarasjen
Mer om dorullgarasje: 






Barna finner frem de materialene de ønsker å lage med 










torsdag 18. januar 2018

Smøre selv


På formiddagen har vi varmlunsj og etter barna har hvilt og summet seg litt er det tid for måltid kl 14:00. Det er så fint å lage sin egen mat.


torsdag 21. desember 2017

Verksted, vi lager dorullgarasje



Vi lager garasje av doruller. Disse blir pyntet og fikset på, vi har tilgjengelig forskjellige småsaker i forskjellige farger, noen glitrer, det er ulike teksturer, størrelser, former osv. Dette er interessante materialer på flere måter. Barna elsker å samle, putte oppi, tømme ut, plukke opp igjen, bære rundt på, lime fast, plukke av, lime igjen... osv..

onsdag 15. november 2017

Estetiske dimensjoner og sansemotorikk, vi utforsker med digitale verktøy, del to


Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon.
Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan "gå inn i" og oppleve.


Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.


Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.











 





Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige (Kommunikasjon med få ord, ettåringenes fysiske møter) i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser.


Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Se filmer nederst i innlegget

Projektor som skaper estetiske dimensjoner 

Jeg har observert barna i en del situasjonene når vi har omskapt rommet med bruk av projektor og iPad/PC. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.


Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller Kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.


Til sist kommer begeistring, også begeistringen spiller seg ut hos det enkelte barnet i dets opplevelser men veldig ofte oppstår det samspill også her.


Lek hos toddlere

Toddlerenes lek handler ofte om gjentakelsen og en enkel struktur, gjentakelse begeistrer og skaper glede og enkel struktur gjør det lettere å delta. Da blir det enklere å «tone» seg inn på hverandres følelser som igjen gjør handlingsmåtene og meningen med leken klar for dem. Det er i disse situasjonene vi mener vi kan identifisere topp stemning, les innlegget "Medvirkning hos ettåringene".




Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur. Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.




Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet.

Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.


Eksempel:


Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.


Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.






lørdag 11. november 2017

Tegning med ett - og toåringene


Dette var ett populært hjørne hos toåringene. Vi teipet opp ark og med en eske satt opp ned fikk vi også bord til å tegne på. Når tusjene ble tatt frem gikk stemningen i været. Med voksne tett på og fokus på kun en tusj av gangen, sette korken på før man velger seg en ny tusj. Det ble stas i seg selv det med kork, kork av og kork på. Kork av og kork på. Bytte tusj, kork av og kork på. Enkelte barn satt ganske lenge og hold på med kork før de i det hele tatt tegnet en strek.


Og det er fint, det er fint å undersøke og finne ut av hvordan ting henger sammen, for så å utforske videre hva man så kan få til med tusjen. Ekstra artig var det at det også var mulig og samles om et så lite "bord" som vi kunne tegne på. Dette ble en veldig fin felles aktivitet, samtidig som mange hold på helt individuelt. Det viktigste var at det var en eller to voksne tett på når tusjene var fremme. Barna nærmet seg materialene på ulike måter og med forskjellige strategier. Noen bruker kort tid mens andre gjerne kunne gjort det hele dagen om det ikke var for at barnehagehverdagen har en del andre elementer i seg også.





















torsdag 9. november 2017

Sykkelhjul får nytt liv!

For 1 1/2 år siden pyntet en gruppe barn dette sykkelhjulet, og det ble riktig så fint og flott.  Nå var hjulveven ikke så flott lenger, den var blitt blass og slitt av to somre og en vinter, og alt som glitret var blitt borte. Den samme barnegruppa tok utfordringen. Først klippet de av alt det gamle:

Nå hadde vi ikke mer av det tykke garnet, men vi hadde mengder med gamle refleksvester som egentlig skulle kastes.



Vi hadde noen piperensere med perler som også var avleggs pynt på et annet hjul. De ble med.

Fra parkeringsplassen ser det slik ut:

Og når billyktene lyser på hjulet, lyser det tilbake:

Så nå kan hjulet lyse opp som en sol i vintermørket :-)

onsdag 1. november 2017

Frukt hos toåringene, en sosial delingsprosess


Vi har innført nye rutiner i fruktstund, dette har vi systematisk holdt på med ett par uker nå. Når vi spiser frukt ca klokka 15:00 så er det barna som serverer hverandre. Vi har gradvis beveget oss fra individ fokus (les: medvirkning hos ettåringene) og over i prosesser hvor vi mer og mer fokuserer på at vi er en gruppe. Dette er en prosess, og del av progresjonen i barnehagen. En fin konkret aktivitet knyttet til dette, er å servere hverandre frukt. Da skal barnet som deler ut frukt passe på at alle har fått, før barnet setter seg ned og spiser selv.  Så er det neste barn sin tur, servere alle en bit, så sette seg ned og få en selv. Andre ganger kan det være at ett barn serverer ett par barn før det setter seg ned og så er det neste barn som serverer ett par barn før det barnet blir servert. 

Dette følges tett opp av de voksne, som må være tett på i hele situasjonen og følge opp så alle opplever dette som en ryddig situasjon. Derfor er det viktig at vi disse minuttene er til stede sammen med barna. Foreldre som kommer for å hente er vel kommen til å sette seg ned og delta i situasjonen men vi venter med beskjeder og voksen "prat" til alle har fullført og gjort seg ferdig. 

Tanken er at det er hyggelig å servere de andre barna på avdelingen. Det er fint å oppleve og gjøre noe for andre. Det gir mestringsfølelse og stolthet. Vi jobber med positive mønstre, at barna opplever det fine med å være del av en avdeling hvor det er naturlig for alle å gi, dele, hjelpe og støtte hverandre. 

tirsdag 24. oktober 2017

Vi utforsker estetiske dimensjoner med digitale verktøy


Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Her utforsker avdelingen hvilke muligheter vi kan skape med teknologien, vi bruker iPad og projektor. Vi har tidligere lekt oss med ris i kar og farger i bevegelse over risen med hjelp av projektor og iPad. Det ble en sansemotorisk opplevelse for barna, vi utforsker nye muligheter i hvordan teknologien kan bidra til at vi skaper estetiske dimensjoner.

Vi har hatt snø over store deler av rommet for å skape vinterstemning inne da det var et skuffende vinterlandskap ute. Vi har lekt oss med farger i bevegelse på vegg, gulv og klosser og dyr som skaper skygger på vegg. Vi utforsker hvordan vi kan skape nye opplevelser som bidrar til undring, utforsking og begeistring. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse. Kunnskapen vi tilegner oss er forankret i kroppen og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Slike dimensjoner forsøker jeg å oppnå med og bruke projektor for å endre rommet. Skape nye opplevelser, rom for ny undring, utforsking, glede og samspill.

I barnehagen utforsker vi i ett lekende miljø, og praksisen omtales sjeldent som undervisning men i denne sammeneheng har jeg hentet inspirasjon fra undervisningsforskning: Mer om undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
(https://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/). 



















LinkWithin

Related Posts with Thumbnails