mandag 21. november 2016

Matematikk på tur


Jente 1: Jeg er høyere enn deg!
Jente 2: Ja, men hvis jeg står sånn, da er jeg lik som deg!
J1: men jeg er opperst!
J2: ja, men du står oppere enn meg.
J1: Voksen! kan du komme å måle oss?
Voksen: Hei, hva skal jeg måle?
J2: kan du måle hvem som er opperst?
V: skal jeg måle hvem av dere som er lengst opp?
J2: nei hvem er høyest!?
J1: ja hvem er opperst?

Voksen bruker bare øynene og konstaterer at J1 har klatret litt høyere enn J2.

J2: Men det er fordi du står lenger oppe enn meg, Hvis jeg klatrer opp dit er vi like langt oppe!
J1: Ja! kom opp hit!


fredag 18. november 2016

Kakelotteri i butikken

Barnehagen har i alle år hatt kunstutstilling og FN-kafe på FN-dagen for å samle inn penger til fadderbarnet vi har gjennom Plan. Det har vært en fin tradisjon, med stolte barn som har solgt kunst og kaker til foreldrene sine, og god "fortjeneste". Samtidig har vi kjent litt på at det er en smule hektisk i forkant, at det blir mye fokus på produktene - og kakene, og at det, på selve dagen, blir en veldig "full" barnehage med så mange mennesker på alle avdelingene, og parkeringskaos utenfor. 

I år kjente vi på at vi ville undersøke om det fantes andre måter å tjene inn pengene på. Kunne vi klare å fokusere mer på hvorfor vi skal samle inn penger enn på å lage kunst? Og kan vi bruke høsten til å lage felles kunstprosjekter i stedet for å fokusere så mye på individuelle produkter? Kunne vi gjøre noe som fikk barna til å få en sterkere følelse av å gjøre en innsats? Kunne vi finne en måte å synliggjøre oss i nabolaget? Og kunne vi unngå å "kreve" penger av alle foreldrene? Personalet diskuterte og grublet en stund, så kom vi på ideen om å lage lotteri i nærbutikken. 

Vi diskuterte mye frem og tilbake om barna kunne lage noe som kunne fungere som gevinster, og foreldrene ble involvert. Siden dette var uprøvd, visste vi ikke hvordan responsen blant butikkundene ville bli, og vi tenkte at barna skulle få slippe å oppleve at ting de hadde laget kanskje ikke var attraktive for ukjente mennesker. Men dette kan vi tenke mer på til neste gang. Vi landet i år på å ta i mot hjelp fra noen av foreldrene som ville bake kake til lotteriet. Vi spurte også eierne våre om de hadde noen produkter vi kunne lodde ut. Vi tenkte at dette prosjektet egnet seg best for 4 og 5-åringene. 

I ukene før lotteriet har begge gruppene jobbet mye med Barnekonvensjonen og Plans opplegg rundt dette. Vi har fadderbarn gjennom Plan, og vi har Barnehagepakken deres. Spesielt heftene med små fortellinger fra et hverdagsliv som barna kjenner seg igjen i, som synliggjør Barnekonvensjonen, har vi brukt mye. Vi har koblet historiene og Barnekonvensjonen til hvordan vi skal være mot hverandre, og hvordan barn har det rundt i verden. 5-åringene har laget egne plakater om Barnekonvensjonen. Det har blitt mange fine samtaler rundt disse temaene. Siste uken var det tid for å forberede lotteriet. 5-åringene lagde selve loddene, med tall fra 1 til 100. 4-åringene lagde plakater:

Så var den store dagen kommet. En fredag, for det er da folk trenger kake, tenkte vi. Vi hadde planlagt å ta med halvparten av hver gruppe ned til butikken etter frokost, og andre halvdel skulle overta etter et par timer. Barna skulle leke på en lekeplass like i nærheten, mens 4 av gangen var inne og "jobbet". Men så ble det et forferdelig vær, med sørpe og gjørme ute. Da fant vi ut at 4 barn ble fulgt ned først (2 fra hver gruppe), og så kom de neste fire/fem og tok over etter en halv time, og så fulgte vi barn opp og ned den lange bakken i rundt regnet fire timer. (Styrer kjørte ned alle gevinstene og hjalp til å henge opp plakater.)



Barna var veldig motiverte og positive, og ting gikk veldig smidig. Barna smatt raskt inn i klærne og gikk kjappere enn vanlig langs veien. Noen var sjenerte, mens andre var ivrige på å spørre folk om de ville kjøpe lodd. Og noen prøvde å fange folks oppmerksomhet, selv om det var litt skummelt. Mange klarte å svare at loddene kostet fem kroner, og at pengene skulle gå til fadderbarnet vårt. Barna tok i mot penger og puttet i "kassa", og noen ganger fikk de hjelpe til å trekke lapper. Alle barna fikk en bolle hver mens de jobbet. Arbeidere trenger jo mat! Noen ville gjerne ha kake også, men vi var jo ikke der for å spise kaker. Vi var der for å tjene penger til Dankan. 


Vinnerlodd var 33, 66 og 99. Dvs vinnersjansen var 3:100. Vi hadde 500 lodd, som vi fylte på med underveis, og ca 16 gevinster. Gevinstene var hjemmebakte kaker med cellofan (eller stekepose), noen foreldre hadde kjøpt inn sjokolade eller marsipan som gevinster, og fra Norlandia fikk vi flotte rumpetasker og sitteunderlag i ull. Gevinstene fløy av gårde, og pengene strømmet inn. Totalt fikk vi inn kr 1660. Det var bedre enn forventet. Det er ikke nok penger til å dekke et års fadderskap, men vi har litt penger igjen fra i fjor, så det går greit denne gangen. 

Så er jo spørsmålet om vi har oppnådd det vi ønsket? Hvordan opplevdes dette for barna? Lærte de mer av dette enn av kunstutstilling? Vil vi gjøre dette igjen, og skal noe gjøres annerledes. Dette må vi reflektere rundt i fellesskap, og vi må snakke med barna om deres opplevelser. Men i skrivende stund, vil nok undertegnede tørre å påstå at fokuset har blitt flyttet vekk fra barnas egen nytelse i form av kakespising og kunstskryt, til å gjøre noe som utelukkende er for å glede andre, både ved å gi andre mennesker glede og spenning med lodd og gevinster, og ved å kunne gi penger til Plan og fadderbarnet vårt. Barna har ikke gitt uttrykk for at det har vært slitsomt, så belastningen har vært størst for de voksne som har gått mange ganger frem og tilbake til butikken, eller stått med lotteriet i lenger tid av gangen. Men det har vært god stemning og veldig givende på mange måter. Det vanket mange hyggelige tilbakemeldinger fra kundene i butikken, både ukjente og selvfølgelig de kjente som var innom. 

(Foreldrene har forresten vært invitert på foreldrekaffe i rolig format avdelingsvis, så de har ikke blitt snytt for en sammenkomst. Det er jo både hyggelig og viktig med noen slike treff.)

En god følelse og mange tanker førte dermed til at fredagskvelden gikk med til blogging... 

mandag 14. november 2016

Mestere i egen hverdag

Etter tre måneder med veiledning, øving og prøving er nå måltids-situasjonene hos toåringene en fryd. Måltider er en viktig del av hverdagen, de tar tid, skaper fellesskap og er for oss en god plattform for å øve selvstendighet. Vi ønsker å gi barna rike erfaringer av smak, lukt, konsistens og mestring. Barna på Safir henter selv redskapen de trenger, finner seg en plass ved bordene og er klare for spising.



Vi trenger nesten ikke lenger å gi beskjeden «finn en kopp og en kniv» til frokost. Dette har barna raskt lært seg, de aller fleste i hvert fall…. Er det noen som synes at de trenger en skje og en gaffel til frokost så er det helt greit. Barna lærer av hverandre både gjennom å se hva de andre gjør og noen ganger gjennom å få beskjed eller korrigering av et annet barn. De oppdager fort når drikkemuggen begynner å sendes rundt, hvis de mangler en kopp og må reise seg for å hente en. 




 
En utfordring har vært å lære seg å helle i egen kopp. Her har barna stor nytte av å observere hverandre og se forskjellige teknikker. Vi tilrettelegger med små kopper og små kanner (som ikke blir fylt helt opp) sånn at barna gis mulighet til å mestre og å få til!




Før lunsj er det noen barn som har begynt å spørre om hva de skal få å spise, sånn at de henter det «riktige» serviset. Vi blir hver dag servert varm lunsj som er laget av vår suverene kokk. Her er det Kongekrabbe med fruktsalat på menyen. Maten blir servert på bordene i små boller og skåler sånn at barna kan forsyne seg selv. Vi tenker at barna blir inspirert og nysgjerrige på å smake nye ting når de føler at de har kontrollen selv, og på egen hånd kan legge opp på sin tallerken


Det er flere ting å forholde seg til ved matbordet. Barnet må finne ut flere ting, for eksempel at koppen må tas ut av tallerkenen før maten kan legges på. Det er en god måte å sette koppen i tallerkenen når du skal bære alt til bordet. Så er det fint å sende videre til neste man når man har lagt på til seg selv. Vi voksne har hatt stort fokus på å være tilstede og sitte i ro ved bordene. Da kan vi veilede og støtte på en god måte, både når det gjelder praktiske ferdigheter, felles fokus og generell 
bordskikk.


 Nå er bruk av kniv til å dele med en ny læringsmulighet.


Etter at barna har spist ferdig, tar de med tallerkenen sin til «den grønne bøtta» og skraper matrestene ned i den. Så legger de brukt servise i «vaskeboksen» til oppvask. 


Ja, ja, noen ganger kan det oppleves som kaos, mye lyd og mye som skjer samtidig, men selvstendighetsprosesser og læring er fokuset vårt og det er sånn hverdagen vår er. Vårt mål er hyggelige måltider der barna er trygge i situasjonen og styrer det meste selv. Dette er mestere i egen hverdag!

Om Maxi-årets innhold og formål 2016-2017 - skoleforberedende gruppe

Maxi er siste år i barnehagen; det er her vi samler 5åringene som skal begynne på skolen høsten etter. Barna har gått i samme gruppe siden de startet som 1åringer, vi er aldersdelt og bytter lokaler hvert år. Det har vært noe utskiftning av personal, men én pedagog har fulgt gruppa i alle 5 årene.

Det er for tiden en viktig pågående debatt om skolens innhold, tilpasning bhg-skole, hvordan det er for en liten kropp å begynne i 1.klasse osv. I henhold til våre erfaringer, synes det viktig at man allerede tidlig i barnas barnehagekarriere har et bevisst forhold til hva man ønsker at barna skal sitte igjen med etter endt barnehageløp, og hvordan man tilrettelegger for dette.

På Myrertoppen anses skoleforberedelse ikke som en løsrevet del, men en helhetlig prosess; noe som griper inn i barnas praktiske liv. Vi jobber skoleforberedende gjennom hele barnehagekarrieren med utgangspunkt i gjennomtenkte og relevante forventninger, krav og tilrettelegging som svarer til barnas modenhet. Vi fokuserer på utvikling og trening av selvstendighet, kognitive ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter og samarbeidsevner. I alt dette tar vi tak i nysgjerrighet og utforskning av språk, antall, rom og form.


Hva mener vi er avgjørende å kunne eller ha kjennskap til før man begynner på skolen?

Praktisk og mental selvstendighet henger sammen, og med god tilrettelegging vil barna utvikle en følelse av kontroll og at de mestrer sin egen hverdag. Vi har tro på at dette gjør dem bedre rustet og mer kapable til læring og fornying av kunnskap. Det gir også et godt grunnlag for å kunne ta reflekterte og relevante valg i hverdagen.

Gjennom å videreføre og videreutvikle de foregående års erfaring og trening i selvstendighet på ulike områder, gir vi barna en opplevelse av sammenheng som er meningsdannende og utviklende. At barna kan mestre sin egen praktiske hverdag, gjør at de som småskolebarn har større potensial til å ta inn over seg det nye miljøet skolen tilbyr. Vi trener derfor på praktisk selvstendighet i alle 5 barnehageårene, godt tilrettelagt i henhold til de ulike modenhetsnivåene, og med tanke på utvikling og progresjon.


Som en Reggio Emilia-tilrettelagt barnehage, tar vi aktivt i bruk rommet som den 3. pedagog. Dvs at på Maxi har vi i år en fysisk tilrettelegging som på sikt trener barna i det mer stillesittende arbeidet på skolen. I praksis betyr det at barna har noe færre muligheter til herje-, løpe- og kroppslig lek, mens det er tilrettelagt for økt trening og aktivitet sittende rundt bord. Det at vi har noe mindre areal, gjør også at barna må ta hensyn til hverandre, rom og materialer på en litt annen måte.


Vi tilbyr også flere materialer som inviterer til roligere og mer fokusert aktivitet, både fordi slike aktiviteter er mer attraktive for barna i denne alderen, og som en bevisst tilpasning mot skolens fysiske miljø. Barna er selvsagt fri til å ta i bruk materialene på sine egne måter, det er viktig at vi også gir godt rom for kreativitet og nytenkning, prøving og feiling.


Det å kunne be om hjelp når man trenger det, er en svært viktig del av selvstendighetstreningen med tanke på skolestart. Å kunne vurdere selv når man har behov for hjelp, for så å oppsøke personal eller andre som kan bistå, kan være avgjørende for om dagen oppleves positivt eller ei. Når barna er blitt såpass store, er også de kommunikative evnene bedre utviklet. Dermed utløses økte krav og forventninger til den enkeltes ansvar for sitt eget ve og vel, det er viktig at barna er i stand til å ta vare på seg selv gjennom bl.a å kunne oppsøke voksen støtte ved behov.

Vi har i tillegg et større, gjennomgående fokus på barnas sosiale kompetanseheving i løpet av alle 5 årene de har gått her. Det å være trygg i seg selv, kunne ta initiativ til å bygge relasjoner, ha noe kunnskap om hvordan man kommuniserer på en god måte, og å kunne opptre som en god venn; mener vi er viktig for skolestartende barn.

Vi har valgt bort den tradisjonelle «førskoleklubben» med organiserte skoletematiske oppgaver en bestemt tid i løpet av uken. Noe av grunnen til dette, er naturlig nok at barna faktisk er samlet i en form for «førskoleklubb»; hele hverdagen, tilbud av materialer/aktiviteter og det fysiske miljøet er tilrettelagt med vekt på det skoleforberedende uten behov for nærmere organisering.



Vi er også av den formening at en slik form for innlæring står i sterk kontrast til Reggio Emilia-tilretteleggingen vår for kreativ utfoldelse og lekende utforskning. I tillegg mener vi at slik systematisk innlæring av skrive- eller tallsystemer, er det skolen som bør stå for. Her i barnehagen skal vi gi barna lekende erfaringer, gjerne med bokstaver og tall, men holde oss fra å «leke skole». I barnehagen tar vi ansvar for å styrke hele barnas utvikling og potensiale, slik at de ved skoleporten står rustet til å ta imot den mer systematiserte innlæringen skolen legger opp til. 

 







torsdag 10. november 2016

5åringenes arbeid med FN og Barnekonvensjonen


På Maxi har vi fordypet oss litt i barnekonvensjonen for bl.a å utvide barnas perspektiv på sitt eget liv og at det finnes en større verden der utenfor Kjelsås. Vi tok utgangspunkt i PlanNorges materialer, og fant vår egen vri.

Vi brukte vår egen arbeidsmetode med store dokumentasjonsark for å lage plakater til de enkelte artiklene i barnekonvensjonen. I forkant har vi snakket litt om det på barnemøter slik at barna hadde en samlet idé om hva dette dreide seg om før vi gikk i gang med plakatene.

Aktivitet:
Lage plakater til Barnekonvensjonen

Mål:
Utvidet perspektiv på verden - hvorfor er barnekonvensjonen viktig
Refleksjon over egen situasjon
Språktrening

Verktøy og materialer:
Utskrevne enkeltartikler fra Barnekonvensjonen
"Vennebøker" og utskrevne bilder fra bøkene
Stort ark A3
Sakser, lim og penn

Arbeidsmetode:
Gruppeaktivitet med inntil 3 barn og 1 personal
På egnet sted ved eget bord

Gjennomføring og instrukser:
Vi leser opp alle artiklene, barna snakker og blir enige om hvilken artikkel de vil jobbe med, og som de klipper ut og limer på arket. Barna finner i samarbeid det bildet de synes passer, klipper ut og limer på arket. De må passe på at det de limer er riktig vei (i fht skrift) og at det blir plass til å skrive rundt.
Vi leser den av "Vennebøkene" som tilhører den utvalgte artikkelen. Vi samtaler og snakker om det vi har lest, og barnas egne tanker om den utvalgte artikkelen. Personal noterer fortløpende barnas uttalelser.


Fordi dette arbeidet var identisk i arbeidsmetode som dokumentasjonsarbeidet, var det relativt enkelt for barna  å forstå hva som skulle gjøres og hvordan. De fikk likevel en ny utfordring fordi det denne gangen ikke handlet om dem direkte, de hadde ingen bilder av seg selv eller eget produkt å snakke ut ifra. I stedet var utgangspunktet ganske abstrakt og mindre håndgripelig for dem.

Dette krevde noe mer innspill fra meg som pedagog, barna trengte kanskje flere hjelpespørsmål både til utsagn og formuleringer. De trengte også å få satt igang refleksjonen på en litt annen måte. Jeg valgte å skissere sammenheng mellom den aktuelle artikkelen de jobbet med og deres eget liv (Hvordan er det hjemme når du f.x har lyst til noe annet enn mamma; hvordan løser dere det?). På denne måten fikk barna et kjent utgangspunkt som vi spant litt videre på gjennom samtale.

Jeg opplevde at barna satte stor pris på dette arbeidet, og det var stor motivasjon for å lære mer om barnekonvensjonen. De synes det er stas å få arbeide mer med noe de har oppfattet er viktig for barn verden over. Det å utfordre barna i å reflektere og sette ord på de tankene som dukker opp, virker å være effektfullt i forhold til språktrening og observasjon av barnas ordforråd og begrepsforståelse. Det tilrettelegges for litt andre måter å formulere seg på enn når man prater med utgangspunkt i noe konkret og selvopplevd. Det er interessant også å høre barnas tankespinn rundt de ulike artiklene og hvordan de (med litt hjelp) finner sammenheng til eget liv.

Bøkene og bildene til PlanNorge ble veldig populære, barna synes det er morsomt å jobbe utifra dette materialet, og de kan enkelt relatere seg til historiene i bøkene.

Både barna og vi personal er blitt veldig fornøyde med resultatet, som vi har hengt opp på dokumentasjonsveggen vår.

I denne aktiviteten har barna jobbet innenfor disse fagområdene: Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst, Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form. De har øvd koordinasjon, finmotorikk, konsentrasjon, samarbeid, refleksjon og språk.

onsdag 9. november 2016

Endelig har vi fått akvariefisk!!!

Fireåringene har ventet og ventet på å få akvariet vi arvet i gang. Og vi har forberedt oss godt. I dag var tiden inne for å skaffe fiskene. En voksen dro av gårde til dyrebutikken for å kjøpe Neontetra og sugefisk. Vi har lært at de skal være nokså hardføre.
Hun som jobbet i dyrebutikken sa at kampfisk også kan bo sammen med de vi hadde planlagt, og de var jo bare sååå fine! Men man kan bare ha én kampfisk, ellers begynner de å sloss. Hun fortalte også hva om skulle til for at fiskene skal få det bra hos oss. For eksempel så må man følge bruksanvisningen på posen vi får fiskene i, for at ikke overgangen til nytt hjem skal bli for stor. Vi måtte også ha weekend-mat, slik at fiskene klarer seg når vi ikke er der.


Alle barna satt ved matbordet og spiste lunsj, da fiskene ankom, og vi fikk snakket om og tittet litt på dem før vi puttet de oppi. Vi gikk grundig til verks, og gjorde som bruksanvisningen sa.

Etter at posene hadde ligget i akvariet, og fått litt og litt vann fra vårt akvarie oppi seg, kunne vi forsiktig slippe fiskene fri. De tre barna som hadde vist mest interesse under fisketilvenningen, fikk tømme en pose hver.

Så nå har vi altså 6 neontetra,...

... en lekker kampfisk...

...og en sugefisk, som spiser alger fra bunnen og glasset.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails